NHH FK – Frøya 5-2 (3-0)

Håskjold

Kolle, Banks, Olafsen, Eirik K

Skaas, Offenberg

Martin, Holm, Vegard

Matta

Årets siste seriekamp sto for døren. En kamp vi har vist oss å mestre ganske bra siden 2015. Med unntak av 5-2-variant borte mot Trott med undertegnede som keeper i 2017, har vi vunnet samtlige siden dagens referent begynte på skolen for fire år siden. I fjor endte det riktignok med nedrykk tross seier mot Sandviken, men de tre poengene sørget for opprykksfest på nyåret, så det viste seg å være viktig. Denne gangen var det Frøya som stod på motsatt banehalvdel. Forrige gang laget med Hordalandsfotballens styggeste drakter besøkte Åstveit, leverte vi en rolig 1-6-kamp midt i BBL, Holmenkollstafetten og all mulig annet løpefaen som Vara hentet FK-spillere til. Årets første kamp mot laget fra Melkeplassen gikk egentlig ganske bra og vi hadde kanskje fortjent mer i en bra 2-2-kamp. Nå skulle vi derimot avslutte sesongen på bra vis og sikre femteplassen i divisjonen, med visshet om fem kasser slalombrus som ventet i det fjerne.

Stinne av selvtillit etter NM-seier i Sogndal gikk vi ut i et bra tempo. For uvitende sjeler kunne vi se ut som et lag som ikke burde tape mot Øystese, Djerv og Trio i løpet av en sesong. Det tar ikke lange tiden før Holm spilles alene med keeper etter en pasning fra Martin som selv navnebror Martin (15) ville vært stolt av. Kapteinen ekspederer ballen i mål i sin siste kamp for FK. På tribunen er det knapt et tørt øye. Pipeblåseren vil melde seg på med et par sjokkerende avgjørelser og får beskjed av Holm om at han driter seg ut. Ærlig sak, det. På topp løper en fyllesyk, men særdeles motivert referent stort sett i offside, men det gjør ingenting når Vegard tapper inn 2-0 etter fint forarbeid fra Martin. Samme ungfole fra Sandefjord er igjen på rett plass noen minutter senere og banker inn 3-0, denne gang etter pasning fra Holm. Det er 3-0 etter halvtimen, sol på himmelen og vi er verdensmestere. For Frøya er det derimot tyngre. Vi siterer livereferatet deres fra Facebook:

12. min: 1-0: Nitrist
19. min: 2-0: Satan
25. min: 3-0: Milde måne hva i alle dager er det som foregår for helvete?
Pause: Faen noe av det tammeste eg har hvert borti i hele mitt liv. Gåttabanen.

En må sette pris på ærligheten, og for å være ærlig lurte det vel kanskje også inn en lignende følelse hos oss, all den tid bortelaget overøste oss med de herligste pasningsfeil og brudd på egen halvdel. Etter halvtimen tas det imidlertid grep fra Frøya-benken; Keeperbytte. Et bytte som vanligvis gjøres i affekt på FM eller forsøksvis fra Sarri når Kepa står i mål. Det viser seg å fungere, for resultatet holder seg til pause. Like før hvilen får vi også besøk av Christoffer Bue. Mannen som flere ganger har møtt opp for seint, på feil stadion (!) for deretter å sikre poeng på overtid, havnet på et ikke navngitt utested for Gentlemen natten før og sov over kampstart 13.00. Vi ønsket velkommen. I pausen ble vi enig om å gjøre mer av det samme, og det fungerte egentlig ganske greit. Etter et klassisk Thorir Hergeirsson-angrep med gode bevegelser og pasninger på Frøyas halvdel, får til slutt Skaasheim stå alene på 20 meter. Passivtegnet kommer opp fra dommerne og Balestrands største (foran Kjartan Lauritzen) må innse at han er nødt til å fyre av sitt første skudd i FK-drakten. Det gjør han bra, for innsidepasningen sniker seg ned i det lengste hjørnet og vi leder 4-0. Noen minutter senere slår undertegnede gjennom Vegard, som felles av keeper og dommeren som vet han har driti seg ut tidligere i kampen kan ikke annet enn å peke på straffemerket. Det betyr at dagens referent får muligheten til å sette inn 5-0 og sikre toppscorer-tittelen. Frøya-benken prøver et siste mind trick ved å bytte keeper for andre gang i kampen, men heldigvis sitter straffen i hjørnet. Det gledes. Kvarteret før slutt takker undertegnede og Holm av til tonene av Champions League-hymnen. Stor idrett for to etter hvert rutinerte FK-menn. Banks gjør for øvrig en gledens kamp som midtstopper og Atle får sine siste minutter før knærne skal få hvile. Bakerst står Håskjold en bra kamp, før også han takker av.

På benken har Kolle tatt treneransvar og leverer pølser på termos, tepper til innbytterne og Sang til Sonja på høyttaleren. Frøya får pisset inn to trøstemål mot slutten, men det bryr ingen seg om. Femteplassen sikret og årets snurr hos Nikolai på kvelden. En avslutning 2019 verdig.

Stjerner:
*** Vegard. To mål og et uromoment
** Holm. Avslutter med mål, assist og dommertirade. I kjent stil.
* Skaasheim. Helt Gud på midtbanen, tross imponerende antall enheter dagen før.

På vegne av femtekullistene takker jeg av etter karrierens kuleste år på fotballbanen.

/Matta

Øystese – NHH FK 4-2 (2-1)

Matta

Hasle, Atle, Banks, Martin (1936)

Stijn (1936), Paal, Skaar, Per

Holm

Holte

Samtidig som guttene var på plass i Sogndal, hadde de gjenværende spillerne i Bergen bortekamp mot Øystese. Bygda som har fostret Torgeir Børven og betaler i dyre dommer for at middels foppalspillere kjører over fjellet for å spille kamp, ville i kjent stil ikke flytte kampen mot oss. Samme prosedyre som før sommeren – da vant vi 3-1.

Med 12 mann, inkludert tre lånespillere fra 1936 og 7 mann som hadde traktert både scenen og kjelleren på NHH til langt ut i morgentimene, var vi klare. Atle kom rett fra hotellfrokost på Scandic – det samme gjorde Matta. Forskjellen var at sistnevnte hadde sovet to timer etter å ha kommet hjem 05.30 – det hadde ikke Atle. I kjent stil kommer vi altfor seint til banen. Vi har fått låne blå drakter av FC, men får beskjed av hjemmelaget om at de ikke liker størrelsene så godt på bortedraktene. Dermed er vi nødt til å ikle oss hvite Øystese-drakter.

Matta har i post-femtekullrus tatt med seg futsalsko i stedet for fotballsko, men får låne et par av en stjerne på hjemmelaget. Med vaffel i kiosken 10 min før kampstart, er vi klare. Vi starter ganske greit og Per sender oss mot alle odds i føringen etter 10 min. Deretter skal pipeblåseren, nærmere bestemt en ivrig assistentdommer, dømme straffe for en uforklarlig hands. Dagens keeper, Matta, er nær ved å redde, men ballen går via hanskene, i stolpen og i mål. Like før pause kommer også 2-1 til hjemmelaget.

Vi blir enige om at det er mulig å slå dette Øystese-laget i hvilen, og det tar ikke mange minuttene etter pause før én av to som ikke drakk seg ned fredag, Per, setter inn dagens andre. Vi er dermed like langt. Dessverre begynner kleinheten å tynge over oss for alvor utover i omgangen. Med ti minutter igjen setter Øystese inn 3-2. På overtid flytter vi opp Matta i et forsøk på å utligne, men det ender i stedet opp med at Øystese setter ballen i åpent mål. Det blir også sluttresultatet. En klassisk tung lørdag før FK-guttene, men vi konstaterer at Øystese må ta turen ned i 5. div – måtte de ha masse lykke til. Håper ingen flytter kamper.